Omnibuspakken er et forslag fra EU-kommisjonen, publisert i februar 2025, som har som mål å endre allerede vedtatt bærekraftslovgivning. Forslaget til Omnibus I-direktivet introduserer endringer i direktivet om bærekraftsrapportering for bedrifter (CSRD), med mål om å forenkle og lette rapporteringsbyrden for selskaper.
3. april 2025 vedtok Europaparlamentet «Stopp klokken»-direktivet gjennom en hurtigprosedyre, som utsatte rapporteringsplikten for andre- og tredjebølgeselskaper med to år:
- Andrebølgeselskaper vil rapportere for første gang i 2028, basert på data fra 2027.
- Tredjebølgeselskaper vil rapportere for første gang i 2029, basert på data fra 2028.
Foreløpig har utsettelsen av rapporteringsplikter den største innvirkningen på selskaper i andre og tredje bølge, ettersom andre forslag fortsatt er i lovgivningsprosessen.
Viktige endringer i omfanget av bærekraftsrapportering
I tillegg til «Stopp klokken»-direktivet foreslår omnibuspakken endringer i både omfanget og innholdet i bærekraftsrapportering. 23. juni 2025 vedtok Rådet for Den europeiske union sin holdning om forenkling av forordningen, i stor grad i samsvar med Kommisjonens tidligere forslag.
I følge rådets forslag vil rapporteringsplikten kun gjelde for selskaper som oppfyller begge følgende kriterier:
- En nettoomsetning på over 450 millioner euro
Å heve omfangsterskelen ville redusere antallet selskaper som er underlagt rapporteringsplikt med omtrent 75–80 %.
Videre vil medlemslandene få lov til å unnta selskaper med 500–1000 ansatte fra forpliktelsen frem til slutten av 2026.
Disse endringene er ennå ikke endelige, ettersom de fortsatt krever godkjenning fra Europaparlamentet. Den endelige formen for lovendringene forventes innen slutten av 2025 eller begynnelsen av 2026.
I tillegg inkluderte rådet en revisjonsklausul i forordningen, som muliggjør fremtidig revurdering eller utvidelse av virkeområdet for å sikre tilgjengeligheten av tilstrekkelige bærekraftsdata.
Implikasjoner av Omnibus-pakken
Et stort antall selskaper vil, i hvert fall foreløpig, forbli helt utenfor CSRD-området og vil ikke være pålagt å publisere en bærekraftsrapport.
Selskaper som ikke er omfattet av CSRD anbefales å rapportere i samsvar med VSME-standarden.
Omnibuspakken understreker også at forespørsler om bærekraftsdata bør gjøres i formatet og omfanget til VSME-standarden, noe som letter byrden for mindre selskaper. I følge kommisjonens forslag vil dataforespørsler til verdikjedeselskaper med færre enn 1000 ansatte være begrenset til informasjonen som er definert i VSME-rapporten.
Forenkling av standarder for bærekraftsrapportering
I tillegg til forslaget til Omnibus-direktivet forenkles også standardene for bærekraftsrapportering (ESRS). På anmodning fra Kommisjonen har EFRAG startet forenklingsprosessen og publisert en rapport 20. juni 2025 som skisserer planlagte endringer. Målet er å redusere antallet obligatoriske datapunkter med 66 % ved å bruke følgende seks tiltak:
- Forenkling av den doble vesentlighetsvurderingen (DMA)
- Bedre lesbarhet/konsisthet i bærekraftsrapportene og bedre inkludering i bedriftsrapporteringen som helhet
- Kritisk modifikasjon av forholdet mellom minimumskrav til informasjonsplikt (MDR) og emnespesifikasjoner
- Forbedret forståelighet, klarhet og tilgjengelighet av standardene
- Innføring av andre foreslåtte byrdelettelser
- Forbedret interoperabilitet
Frivillig CSRD-rapportering er også et alternativ
Selv om CSRD-rapportering ikke er obligatorisk for et selskap, kan det å ta det i bruk frivillig gi klare fordeler. Det forbedrer åpenheten, imøtekommer interessentenes informasjonsbehov og støtter tilgangen til finansiering. Samtidig bidrar det til å identifisere utviklingsområder i bærekraftsarbeidet og gjør resultatene mer konkrete.
Forbedring av forretningspraksis gjennom bærekraft fører ofte også til direkte besparelser, som redusert energiforbruk og forbedret produktivitet for ansatte.
Frivillig CSRD-rapportering kan også strategisk støtte et selskaps bærekraftsarbeid. Gjennom rapportering kan et selskap identifisere sine vesentlige bærekraftstemaer og systematisk sette tydelige indikatorer og mål. Dette forbedrer den praktiske styringen av bærekraft og muliggjør overvåking, sammenlignbarhet og kontinuerlig forbedring.
En godt strukturert rapporteringsprosess fungerer også som et styringsverktøy. Ved å rapportere eller forberede seg på CSRD-tilpasset rapportering nå, kan selskaper forutse og tilpasse seg mulige fremtidige skjerpinger av krav til bærekraftsrapportering.
Hvordan Sustashift støtter deg gjennom Omnibus
- Vi tilbyr en VSME-rapporteringsløsning for selskaper som faller utenfor CSRD-rapporteringsområdet.
- Vi tilbyr en rapporteringsløsning basert på de oppdaterte standardene for bærekraftsrapportering.
- Vi tilbyr rådgivning for å finne den mest passende rapporteringsmetoden for din organisasjon.
Interessert?
Kontakt Sustashift, så hjelper vi deg med å velge og implementere rapporteringsløsningen som passer best til din bedrifts situasjon.
